Den norske arkitekturen går helt tilbake til den forhistoriske tiden selv om Norge var et fattig land. Et av de beste eksemplene fra denne tidsepoken er gravhaugene, spesielt Raknehaugen på Romerike i Akershus. Allerede den gang oppsto det folkelige byggeskikker som hadde opprinnelse i de materialer og teknikker som var tilgjengelige og her i Norge var tre det dominerende materialet og nordmenn ble kjent for kvalitet. 

Med kristendommen kom også bygg satt opp av skikkelig oppmurt stein, og europeiske stilformer begynte å prege spesielt kirkehusene. Eksempler fra denne tidsperioden er Stavanger Domkirke, Bergen Domkirke, Gamle Aker Kirke i Oslo og Nidaros domkirke i Trondheim. Nidaros domkirke har innslag fra flere forskjellige stiler, blant annet romansk og sengotisk. De bygg som har stått for landets mest betydelige bidrag til arkitekturhistorien er stavkirkene som for eksempel Urnes stavkirke, Borgund stavkirke og Heddal stavkirke.

Middelalderen og renessansen

På Norsk Folkemuseum står det rundt 250 bygninger fra middelalderen som er bevart. Disse er viktige bidrag til internasjonal arkitekturhistorie. Et av disse byggene er Raulandsstua fra Numedal, som ble oppført på 1300-tallet og her ser man den typiske tre-roms planløsningen som besto av en forstue, et kammer og oppholdsrom. På 1500-tallet kom oppfinnelsen som førte til det vi idag kaller panelarkitektur, nemlig den vanndrevne sagen. Dette ga nye muligheter til utforming av husene.

Så gjorde renessansen og barokken sitt inntog også  i Norge, og første bygget av betydning som ble reist var Rosenkrantztårnet i Bergen, som ble reist på 1500-tallet. Slottene Rosendal og Austrått var preget av barokkstilen. Så kom 1700-tallet med patrisierhus og småbyhus i både mur og tre. Dette århundret sto de tre byggene Nykirken, Kongsberg Kirke og Røros Kirke klare og det ble nå stilt krav til faglærte byggekunstnere.

1800- och 1900-tallet

På 1800-tallet slo nyklassisismen inn for fullt og bygg som Slottet, Børsen, Universitetet og Norges Bank så dagens lys. Tett etterfulgt av historismen som satte sitt preg på Gaustad sykehus, Botsfengselet i Oslo og nasjonalgalleriet. Ettersom byene vokste seg større fort, ble det stilt krav til å ha flere familier i samme hus og dette førte til at Paul Due og Henrik Thrap-Meyer førte opp Victoria Terrasse. Så kom forretningsgårdene som fungerte som butikker, forretninger og boliger.

På begynnelsen av 1900-tallet ble det viktig å dyrke frem nasjonal byggeskikk og vi så en oppblomstring a dragestilen og jugendstilen. Et par eksempel her er Frognerseteren og Holmenkollen Sanatorium. Dette var en av de kortere stilperiodene som så gradvis ebbet ut og gjorde plass til nybarokken. Det var tungt og massivt, men innslag fra klassisistisk stil og noen detaljer fra jugend. Så kom funksjonalismen med sine rene linjer og enkelhet som sto i  skarp kontrast til nybarokken.

Etter verdenskrigen fortonet den nasjonalt pregede nybarokken seg som avleggs rundt om i de europeiske arkitektmiljøene, som noe som hørte til det gamle førkrigs-Europa. Også en ny generasjon norske arkitekter ønsket en ny arkitektur.

Så kom den andre verdenskrig, med all ødeleggelsen du kan tenke deg. Den neste perioden i norsk arkitektur ble derfor sterkt preget av det å bygge opp landet igjen. I Oslo var det fokus på den grønne by, hvor man hadde et åpen grønt boligområde. Dette til tross har Norge en svært rik og spennende arkitekturhistorie som vi stadig ser gjenspeilet i både bybildet og Bygde-Norge.